Arv og skifte

Når en person er død, skal arv fordeles mellom de etterlatte. De aller fleste etterlater seg visse verdier, og mange har også gjeld og andre forpliktelser. Reglene om arv og skifte er omfattende og delvis kompliserte, og det kan oppstå usikkerhet - og noen ganger uenighet - om hvordan arven skal fordeles.

Dødsboet - hva består det av?

Dødsboet består av avdødes eiendeler, men også gjeld og mulige andre forpliktelser. Dersom avdøde var gift, vil eiendelene bestå av den del av felleseiet som tilhørte avdøde, samt hans/hennes eventuelle særeie. For å få oversikt over dette, kan det være nødvendig å undersøke om avdøde og gjenlevende har opprettet ektepakt eller samboeravtale. Dersom avdøde satt i uskiftet bo, består boet av hans/hennes del av uskiftet.

Lovens arverekkefølge

Hvis avdøde ikke har skrevet testament, fordeles arven etter reglene i Arveloven.

Dersom avdøde er gift, skal ektefellen først arve 1/4 eller 1/2 av formuen (minimum 4 eller 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G)), avhengig av om avdøde har egne livsarvinger eller ikke. Denne arveretten går foran all annen arv, herunder livsarvingenes rett til pliktdelsarv.

Dersom avdøde ikke har barn, foreldre, søsken eller nieser/nevøer, arver ektefellen alt.

Ektefellens arverett kan begrenses i testament, så lenge ektefellen er informert om testamentets innhold før arvelater dør. Minimumsarven på 4 eller 6 G kan ikke begrenses i testament.

Avdødes samboer har rett på arv (4 ganger G) dersom samboeren har, har hatt eller venter felles barn med avdøde. En tilsvarende arverett har samboer som har bodd sammen med avdøde i de siste 5 årene før dødsfallet, dersom avdøde har fastsatt dette i testament. Denne arven går - på samme måten som arv til ektefellen - foran all annen arv.

Dersom avdøde etterlater seg livsarvinger (barn/barnebarn/oldebarn), er det disse som arver alt - utover eventuell arv til ektefelle eller samboer. Arvelaterens barn arver likt. Er ett av barna død, skal dette barnets livsarvinger (barnebarn/oldebarn) fordele det barnet ville fått.

Hadde ikke avdøde livsarvinger, fordeles arven likt mellom avdødes foreldre eller vedkommende forelders livsarvinger, med lik part på hver "gren". Ytterligere fordeling mellom avdødes slektsarvinger fremgår av Arveloven.

Hvis arvelater ikke etterlater seg slektsarvinger eller ektefelle/samboer og heller ikke har opprettet testament, er det staten som arver.

Testament

Dersom avdøde har opprettet gyldig testament, vil testamentet være utgangspunkt for fordeling av arven. Loven setter imidlertid noen formkrav, og det er begrensninger for testasjonsadgangen, blant annet gjennom minsteandel til ektefelle/samboer og pliktdelsarv til livsarvingene. Dersom testamentet er i strid med reglene om minstearv og/eller pliktdelsarv, vil ikke testamentet som sådan være ugyldig, men det vil måtte tolkes/tilpasses i tråd med testators ønsker så langt det lar seg gjøre innenfor regelverket.

Man bør bringe på det rene om avdøde har etterlatt seg et testamente. Testamentet oppbevares gjerne blant personlige dokumenter og eiendeler i hjemmet, i bankboks, hos advokat eller i enkelte tilfeller i skifteretten. Hvis testamentet oppbevares i skifteretten, må man være oppmerksom på at skifteretten ikke på eget initiativ er forpliktet til å finne dette frem.

Uskiftet bo

Ektefelle eller samboer etter avdøde kan har rett til å sitte i uskiftet bo. Dette er ikke en begrensning i arverett, men innebærer at fordeling av arv utsettes til ektefellens/samboerens død, ev. til det tidspunktet hvor uskifteboet skiftes/hvor gjenlevende selv ønsker å gjøre opp arven.

Retten til å sitte i uskifte kan gjøres gjeldende overfor alle arvinger etter loven, med unntak av avdødes særkullsbarn (barn avdøde har med andre enn gjenlevende ektefelle/samboer). Gjenlevende kan likevel sitte i uskifte med avdødes særkullsbarn dersom de gir sitt samtykke.

Det er viktig å være klar over at det ikke alltid er en ubetinget fordel å sitte i uskiftet bo. Særlig yngre gjenlevende ektefeller må være klar over dette. Det er viktig å gjøre en vurdering av hva uskifte vil innebære i det konkrete tilfelle.

Privat eller offentlig skifte?

Etter at man har avklart at det skal skiftes (lengstlevende skal ikke sitte i uskiftet bo), bør man foreta en vurdering av hvilken skifteform som passer best. Et skifte av dødsbo kan foretas enten privat eller offentlig.

Et privat skifte innebærer at en eller flere av arvingene påtar seg å gjennomføre skiftet (det vil si fordeling av avdødes formue og forpliktelser). Når man overtar boet til privat skifte, påtar arvingene seg samtidig fullt ansvar for avdødes gjeld. Det er derfor viktig å ikke overta boet til privat skifte før man har tilstrekkelig oversikt over avdødes gjeld, og er trygg på at avdødes eiendeler er større enn vedkommendes gjeld.

Et offentlig skifte foretas i regi av retten. Offentlig skifte kan kreves inntil privat skifte er avsluttet. Åpning av offentlig skifte kan begjæres av en som har krav på arv etter loven, eller av en som i testament er tilgodesett en vesentlig del av boets midler.

Offentlig skifte kan være aktuelt i de tilfeller der det er uenighet mellom arvingene om hvordan arven skal fordeles, hvor det er stort og uoversiktlig bo, der arvingene bor spredt og ingen ønsker å forestå arbeidet knyttet til skiftet, eller hvor gjelden overstiger formuen.

Ulemper ved offentlig skifte er at det kan være relativt kostbart, og at det kan trekke ut i tid. Et alternativ er å engasjere en advokat til å forestå skiftet.

Praktiske råd

Spørsmålet om skifte bør avklares så raskt som mulig, og så må man melde fra til skifteretten på eget skjema når man har tatt standpunkt. Fristen for å gi melding til skifteretten er 60 dager etter dødsfallet.

Så snart dødsfallet er meldt til skifteretten og ansvaret for den avdødes gjeld er avklart, kan det utstedes skifteattest eller uskifteattest. Attesten bekrefter om boet skal deles opp eller ikke. Skifteattesten er viktig blant annet for å få adgang til bankkonti og annet som kan være sperret etter dødsfallet. Dette gjelder også for felles bankkonti. Det er nyttig å ta kopier av skifte- eller uskifteattesten til eventuelt senere bruk.

Dersom man ønsker å åpne avdødes bankboks før skifteattesten foreligger, kan skifteretten utstede en midlertidig fullmakt. Hvis avdøde etterlater seg testamente eller ønsker om egen gravferd, er bankboksen et naturlig sted for oppbevaring av dette.

Arv og gaver

Stortinget har fjernet arveavgiften fra 1. januar 2014. For gaver og arv i 2014 eller senere skal det ikke sendes inn arvemelding eller gavemelding til Skatteetaten.

Nærmere opplysninger får en på likningskontoret. Mer informasjon kan du finne her: www.regjeringen.no.

 

Kontakt Oss
x